er vell ikke så mye nytt egentli.. hehe..
Tim henrik stor koser seg i barnehagen! de første ukene hylte og skrek han når jeg leverte han, mens så nå har han nesten ikke tid til å kle av seg føe han går å leker! det er veldi kjekkt for mammaen å levere gullet sitt når jeg ser han vil være der =)
Ellers har han nylig lært seg å rusje i rusje banen de har satt opp inne i barnehagen. Han løper som en vind, klatrer opp helt selv og slenger bena rundt og rusjer ned. Kjempe flink!! Han har også blitt veldi glad i å leke ute, så når vi har vert ute å lekt en stund etter middag og jeg føler vi må inn å leke litt før bading å kveldsmat, da blir vesle gull rasende skal du se! Blir slapp i hele kroppen og henger når jeg løfter han inn, hyl skriker! Blir kjekkt når snøen kommer og vi skal renne på akebrett =)
Vi har fått kommet inn i den nye leiligheten, og jeg synes virkelig det er skjønnt å kunne lukke døren til kjøkkenet så ikke tim henrik skal ransake skuffer å skap. Enda en kjempe bra ting, er det at tim henrik har fått sitt eget soverom, og han som ALDRI har sovet rundt, har faktisk begynnt med dette nå. Det er kjempe hærlig =) Faktisk våkne opp uthvilte begge 2, bedre enn det blir det ikke.
Har faktisk bodd her snart en mnd, og enda ikke fått pakket ut alt.. må nokk løpe å kjøpe noen hyller ol på ikea. Har ikke nokk plass til alt rotet mitt!
Ellers er kjæærligheten like turbulent som altid. hva sjer med det lissom.. men men, hva skal man ta seg til.. må lytte til hjertet, men er ikke alltid like lett å tolke.. ordner seg fortest tror jeg, entenn den ene veien eller den andre!
nå må jeg visst ta turen på butikken å planlegge middag, ikke lenge til jeg skal hente gullet mitt =)
mandag 28. september 2009
lørdag 29. august 2009
ting sjer
ja nå er det lenge siden jeg har skrevet her.
Meg og tim henrik er midt i flytting, sga flytte til leilighet med 2 såverom. så det blir hærlig. Han er så stor nå at vi trenger hver vårt rom! Så i dag er dagen da vi skal flytte bort tingene. Tirsdag skal vi sove der første natt :)
Kjærligheten er turbulent. Har en nydelig fyr som jeg er kjempe gla i, men som har gjordt ting som jeg ikke vet om jeg kommer over. Samt har jo mannfolk en tendens til å prioritere helt feil, og når det er viktig at prioriteringene er på topp, så svikter de feilfritt.. synes det er synd, men jeg kan ikke sitte å si ja ja ja, fordi jeg ikke klarer si nei nei nei, og ende opp ulykkelig selv for hans lykke. Så vi får bare se å håpe på det beste.. <3
Tim henrik har blitt så stor, han løper over gulvet her. Raserer alt i sin vei. En meget dyktig rampe gutt!
Han begynnte i barnehagen den 17 august, og trives veldig godt der. Er så aktiv og sosial gutt jeg har, og er så godt for han å få være med andre barn. Selv har jeg begynnt å jobbe, pendler til sandnes hver dag, og kjenner det tar på! Ryggen er ikke det den en gang var, og jeg føler ofte jeg lever i kroppen på en 70 åring. En gal bevegelse og jeg er ute av spill en stund. men hva vender man seg ikke til..
Både jeg og tim har vert syke siste uka, trøttende når det er sånn.. så har ikke vert på jobb på en uke. Han har hatt ganske høy feber, og forkjøla som bare det. og som det ikke holdt, har han hatt øyebetennelse. Har blitt lange søvnløse netter med bekjymring for mitt lille gull. Han har også fått diagnosert alt for store mandler. Så må kansje opperere når an blir 2, men det må vi bare se hva som sjer.
Jeg har hatt omvendt feber (for lav temp som vanli) forkjøla, slitt med ryggen, og håndleddet slutta å virke (scenebetennelse).
Jada så her har vi fullt kjør!
Men jeg får vell pakke ned siste rest =) see yaa...
Meg og tim henrik er midt i flytting, sga flytte til leilighet med 2 såverom. så det blir hærlig. Han er så stor nå at vi trenger hver vårt rom! Så i dag er dagen da vi skal flytte bort tingene. Tirsdag skal vi sove der første natt :)
Kjærligheten er turbulent. Har en nydelig fyr som jeg er kjempe gla i, men som har gjordt ting som jeg ikke vet om jeg kommer over. Samt har jo mannfolk en tendens til å prioritere helt feil, og når det er viktig at prioriteringene er på topp, så svikter de feilfritt.. synes det er synd, men jeg kan ikke sitte å si ja ja ja, fordi jeg ikke klarer si nei nei nei, og ende opp ulykkelig selv for hans lykke. Så vi får bare se å håpe på det beste.. <3
Tim henrik har blitt så stor, han løper over gulvet her. Raserer alt i sin vei. En meget dyktig rampe gutt!
Han begynnte i barnehagen den 17 august, og trives veldig godt der. Er så aktiv og sosial gutt jeg har, og er så godt for han å få være med andre barn. Selv har jeg begynnt å jobbe, pendler til sandnes hver dag, og kjenner det tar på! Ryggen er ikke det den en gang var, og jeg føler ofte jeg lever i kroppen på en 70 åring. En gal bevegelse og jeg er ute av spill en stund. men hva vender man seg ikke til..
Både jeg og tim har vert syke siste uka, trøttende når det er sånn.. så har ikke vert på jobb på en uke. Han har hatt ganske høy feber, og forkjøla som bare det. og som det ikke holdt, har han hatt øyebetennelse. Har blitt lange søvnløse netter med bekjymring for mitt lille gull. Han har også fått diagnosert alt for store mandler. Så må kansje opperere når an blir 2, men det må vi bare se hva som sjer.
Jeg har hatt omvendt feber (for lav temp som vanli) forkjøla, slitt med ryggen, og håndleddet slutta å virke (scenebetennelse).
Jada så her har vi fullt kjør!
Men jeg får vell pakke ned siste rest =) see yaa...
søndag 21. juni 2009
21.06.09 - leke tur!
i dag var vi i barnehagen tim skal begynne i til høsten.. her hadde vi picnic og lekte masse! Var en kjempe fin tur! tror tim henrik kommer til å stor trivest der :D
glenn lyse konsert
fredag 19.06.09 spillte glenn lyse på plaza, mona og jeg havne backstage, å fikk hånd hilse og snakke med kjekkasen. Skal virkelig si at det var alle tiders :)
Han har en stemme som gir meg frysningen langt ned i leggen!
Tim henrik 1 år!!!
Ja nå var gullet mitt ett år.. det ble han 17juni, jeg har bare ikke hatt tid til å oppdatere bloggen før nå.. Tenk at tiden har gått så fort, å den lille gutten ahr blitt så stor! det er nesten ikke til å tro :)
Nå kan tim henrik gå som bare det, han sier noen ord, og har begynnt å kalle meg for mamma <3 han har sagt mamma leeenge, men ikke til meg, men nå er det bånn gass.. han fikk agurk i en kopp i dag, så skriker han "mamma, nam nam!!!" så holder han opp koppen og viser det er tomt. så da var det i gang, hver gang han ikke har fått viljen, "mamma!" hihi, i like^^,
litt bilder fra 1 års dagen :
søndag 14. juni 2009
fødehistorien min, som jeg husker den :)
Jeg spydde mesteparten av svangerskapet, halsbrann var også en stor del av mitt svangerskap sammen med bekkenløsning.
Jeg var også en av di "heldige" som fikk svangerskapsforgiftning, i tilleg til at det ble brudd med meg og barnefaren og hunden ble blind, dette var en kjempe tung tid for meg. Jeg lå på sykehuset en stund før fødselen, inn og ut i ett sett, og de ble aldri fornøyd med registreringen av spark og hjertelyd, og jeg var en bekjymra kommende mamma. Jeg ble fortalt av lege og jordmor på mandag 16 juni, at i løpet av uken kom jeg antagelig til å bli satt i gang, fikk masse papirer å lese ang dette. antatt dag ble satt torsdag 19 juni. Termin var 11 juli. Jeg syntes dette var kjempe skummelt, men så glad for at lille gull skulle komme ut snart, jeg visste jo at han ikke hadde det noe godt inni magen min!
Tirsdag 17 juni kom, og jeg fikk besøk av en venninnde, vi var rundt å spaserte på sykehuset, klokka ble 10 og det var tid for registrering av hjertelys og spark igjen. Denne gangen var det noe merkelig som sjedde. jeg visste godt jeg skulle ligge i 20 min, men lå alltid i 1 time med denne registreringen før de var fornøyd. denne gangen lå jeg til klokka ble nermere 12. Og når det var legen og jordmor som kom inn på rommet mitt, forstod jeg at nå var noe galt! Takk å pris for at venninnen min var der!
Legen fortalte at hjertelyden var altfor høy, og de var på ingen måte fornøyd med aktivitets nivået. De ville sette meg i gang i dag, og så fort som muligt. Men først ville hun sjekke livmorhalsen om den var modnet.. jeg livredd som jeg var, kunne nesten ikke tro hva som sjedde. Legen sa "2cm, jeg tar vannet med en gang" å poff der var vannet gått.. jeg forstod ingenting, men da var det altså i gang! Jeg ringte mamma og bf mens di festa "antenne" på hodet til gullet, og trilla meg ned på fødestua. Tok ikke lange tida før den sjelvende bf kom løpende inn døra, og heller ikke før mamma kom (som hadde ant fred og ingen fare og holdt på å luke bedet hjemme)
Etter en time ca, ble riene satt i gang med drypp, og tok ikke lange tida før riene var på topp.. timene gikk, og hjerterytemen av tim henrik ble målt hele tida, og den veksla frå 140 til 110, 4 cm åpning, og dobble rier etter 4 timer. jeg begynnte å mase etter epidural, men den domme legen var jo forsinka. Lå å vridde meg i senga av smerte, fikk jo ikke pause mellom riene, den neste behynnte før den andre hadde slutta, så ca klokka 18.00 kom legen og epiduralen ble satt.. Jeg følte bokstaveligtalt at jeg var i himmelen.
klokka ble 19, og riene fallt kraftig, det samme gjorde hjerterytmen til småen, prøvte å ikke se på måleren, men da så jeg på stive ansikt fra mamma og bf.. snudde meg tilbake og måleren viste 80 og fremdeles fallende.. 6 cm åpning. Fra dette øyeblikket gikk alt fort.. rommet ble fyllt med leger og jordmødre, alle sprang i beina på hverandre å diskuterte rundt hverandre, og jeg begynnte å gråte, livredd for å miste gullet. siste blikk på hjerterytme måleren og den lå på 60 og noe,.. De tok tak i senga mi og løp inn mot opperasjonssalen mens mamma og bf ble tårefullt stående igjenn å se di trille meg vekk, det var vell rundt da panikken slo meg. Jeg ble lagt på opperasjonsbodet, og de begynnte med en gang å kutte opp, jeg hyperventilerte å gråt husker jeg, og mener fortsatt den dag i dag det var virkelig vondt når di skar, men mer husker jeg ikke, de ble nødt å legge meg i narkose. klokka 19.21 kom gullet til verden!
Jeg våkna opp av narkosen når klokka var 9 tror jeg, fikk besjed om å vente til klokka var kvart på 11 før jeg fikk se tim henrik, mamma og bf kom inn å viste meg bilde av den nydeligste skapningen jeg har sett. Bitte lille gutten min. Tim henrik hadde blitt lagt i kuvøse, var 1905 gram og 41 cm. Han skrek svagt når han ble født, og hadde pulsfall. heller så klarte han ikke å holde varmen selv. De hadde ikke fått holde han, så sa jeg nokk heller ikke fikk det, og det rev meg i hjertet. Alt jeg ville var å holde gutten min!
Jeg ble trillt ned på et rom ved nyfødtavdelingen, og inn kom pleieren med den miste gutten jeg har sett og la inntil meg, og jeg fikk ligge med han på brystet helt til klokka var 5 om morgenen, jeg har aldri hatt en verre opplevelse, men jeg har aldri vært lykkeligere, det er det beste jeg har opplevd noen sinne. Jeg finner ikke en gang ord for å beskrive det! Det og ligge med Tim henrik i armene og tenke at han var min, det var som å vinne i lotto en million ganger. Og slik er det også den dag i dag, ett år etterpå, blir mer og mer stolt hver dag, elsker han høyere for hvert sekund som går, til og med når jeg ikke trodde det var mulig å elske høyere.
<3 Uten deg elskling, er mamma ingenting <3 mitt alt <3
to dager til ett år :D :D :D
Jeg var også en av di "heldige" som fikk svangerskapsforgiftning, i tilleg til at det ble brudd med meg og barnefaren og hunden ble blind, dette var en kjempe tung tid for meg. Jeg lå på sykehuset en stund før fødselen, inn og ut i ett sett, og de ble aldri fornøyd med registreringen av spark og hjertelyd, og jeg var en bekjymra kommende mamma. Jeg ble fortalt av lege og jordmor på mandag 16 juni, at i løpet av uken kom jeg antagelig til å bli satt i gang, fikk masse papirer å lese ang dette. antatt dag ble satt torsdag 19 juni. Termin var 11 juli. Jeg syntes dette var kjempe skummelt, men så glad for at lille gull skulle komme ut snart, jeg visste jo at han ikke hadde det noe godt inni magen min!
Tirsdag 17 juni kom, og jeg fikk besøk av en venninnde, vi var rundt å spaserte på sykehuset, klokka ble 10 og det var tid for registrering av hjertelys og spark igjen. Denne gangen var det noe merkelig som sjedde. jeg visste godt jeg skulle ligge i 20 min, men lå alltid i 1 time med denne registreringen før de var fornøyd. denne gangen lå jeg til klokka ble nermere 12. Og når det var legen og jordmor som kom inn på rommet mitt, forstod jeg at nå var noe galt! Takk å pris for at venninnen min var der!
Legen fortalte at hjertelyden var altfor høy, og de var på ingen måte fornøyd med aktivitets nivået. De ville sette meg i gang i dag, og så fort som muligt. Men først ville hun sjekke livmorhalsen om den var modnet.. jeg livredd som jeg var, kunne nesten ikke tro hva som sjedde. Legen sa "2cm, jeg tar vannet med en gang" å poff der var vannet gått.. jeg forstod ingenting, men da var det altså i gang! Jeg ringte mamma og bf mens di festa "antenne" på hodet til gullet, og trilla meg ned på fødestua. Tok ikke lange tida før den sjelvende bf kom løpende inn døra, og heller ikke før mamma kom (som hadde ant fred og ingen fare og holdt på å luke bedet hjemme)
Etter en time ca, ble riene satt i gang med drypp, og tok ikke lange tida før riene var på topp.. timene gikk, og hjerterytemen av tim henrik ble målt hele tida, og den veksla frå 140 til 110, 4 cm åpning, og dobble rier etter 4 timer. jeg begynnte å mase etter epidural, men den domme legen var jo forsinka. Lå å vridde meg i senga av smerte, fikk jo ikke pause mellom riene, den neste behynnte før den andre hadde slutta, så ca klokka 18.00 kom legen og epiduralen ble satt.. Jeg følte bokstaveligtalt at jeg var i himmelen.
klokka ble 19, og riene fallt kraftig, det samme gjorde hjerterytmen til småen, prøvte å ikke se på måleren, men da så jeg på stive ansikt fra mamma og bf.. snudde meg tilbake og måleren viste 80 og fremdeles fallende.. 6 cm åpning. Fra dette øyeblikket gikk alt fort.. rommet ble fyllt med leger og jordmødre, alle sprang i beina på hverandre å diskuterte rundt hverandre, og jeg begynnte å gråte, livredd for å miste gullet. siste blikk på hjerterytme måleren og den lå på 60 og noe,.. De tok tak i senga mi og løp inn mot opperasjonssalen mens mamma og bf ble tårefullt stående igjenn å se di trille meg vekk, det var vell rundt da panikken slo meg. Jeg ble lagt på opperasjonsbodet, og de begynnte med en gang å kutte opp, jeg hyperventilerte å gråt husker jeg, og mener fortsatt den dag i dag det var virkelig vondt når di skar, men mer husker jeg ikke, de ble nødt å legge meg i narkose. klokka 19.21 kom gullet til verden!
Jeg våkna opp av narkosen når klokka var 9 tror jeg, fikk besjed om å vente til klokka var kvart på 11 før jeg fikk se tim henrik, mamma og bf kom inn å viste meg bilde av den nydeligste skapningen jeg har sett. Bitte lille gutten min. Tim henrik hadde blitt lagt i kuvøse, var 1905 gram og 41 cm. Han skrek svagt når han ble født, og hadde pulsfall. heller så klarte han ikke å holde varmen selv. De hadde ikke fått holde han, så sa jeg nokk heller ikke fikk det, og det rev meg i hjertet. Alt jeg ville var å holde gutten min!
Jeg ble trillt ned på et rom ved nyfødtavdelingen, og inn kom pleieren med den miste gutten jeg har sett og la inntil meg, og jeg fikk ligge med han på brystet helt til klokka var 5 om morgenen, jeg har aldri hatt en verre opplevelse, men jeg har aldri vært lykkeligere, det er det beste jeg har opplevd noen sinne. Jeg finner ikke en gang ord for å beskrive det! Det og ligge med Tim henrik i armene og tenke at han var min, det var som å vinne i lotto en million ganger. Og slik er det også den dag i dag, ett år etterpå, blir mer og mer stolt hver dag, elsker han høyere for hvert sekund som går, til og med når jeg ikke trodde det var mulig å elske høyere.
<3 Uten deg elskling, er mamma ingenting <3 mitt alt <3
to dager til ett år :D :D :D
Abonner på:
Innlegg (Atom)
